Hopp til hovedinnhold

Felles energisentral

Bakgrunnen for å etablere en felles energisentral var å utnytte overskuddsvarme fra sykehuset og geovarme fra brønnparken som er bygget under Diakonhjemmet Omsorg+.

Jan Mathisen, koordinator for teknisk drift ved Diakonhjemmet sykehus, får full oversikt over energiflyt fra dashbordet i den nye energisentralen.

Bærekraftig energisystem

idéen til energisentralen dukket opp da man så det var mye overskuddsvarme fra sykehuset som forsvant ut i luften og ikke ble utnyttet.

 

Målet med energisentralen er å bygge et helhetlig og bærekraftig energisystem for både eksisterende bygg og nye bygg i Diakonhjemmet hage. For å hente varme gjenbruker energisentralen overskuddsvarme fra ventilasjonsanlegget på sykehuset, henter varme fra uteluft (ved plussgrader) og til slutt henter man varme fra brønnparken ved behov. I en tilnærmet motsatt sekvens vil også energisentralen produsere kjøling til byggene.

 

Vi vet at enkelte bygg kan bruke mye energi på natten, mens andre bruker mer på dagen. Vi jobber nå med hvordan vi kan utnytte dette og samkjøre energibruken, slik at vi kan gjenbruke varme mellom byggene og unngå å kjøpe kraft de timene av døgnet hvor prisene er høyest,

Hvor mye energi sparer man?

– Foreløpige resultater viser at energikostnadene til kjøling og oppvarming er redusert med rundt 60 prosent.

Eiere

Diakonhjemmet Energisentral AS eies av Diakonhjemmet sykehus og Stiftelsen Diakonhjemmet.

Bærekraftsmål

Foreløpige resultater viser at energikostnadene til kjøling og oppvarming er redusert med rundt 60 prosent.

Slik fungerer energisentralen

Ca. 60 energibrønner på området er i dag koblet opp mot den nye energisentralen. En energibrønn er et borehull ned i grunnen for å hente ut geovarme. Disse brønnene kan også fungere som et energilager ved at overskuddsvarme om sommeren pumpes ned i grunnen, for senere å bli brukt til oppvarming om vinteren. Tilsvarende kan også det kalde vannet brukes direkte til kjøling i sommerhalvåret (såkalt frikjøling).

Varme hentes fra fjellet ved at en brinevæske* sirkulerer i en lukket krets i borehullet og tar opp varme fra fjellet. Væsken som pumpes ned i brønnene, kan holde en temperatur på fra 1 grad celsius når den pumpes ned, og opptil 7-8 grader celsius når den kommer opp.

Denne væsken føres så inn i en varmeveksler hvor den møter et kuldemedie** som blir oppvarmet og fordamper. En kompressor øker trykket på kuldemediet (som nå er i gassform) og når trykket øker, øker samtidig temperaturen. En varmeveksler (kondensator) overfører varmen til energisentralens varmesystem og samtidig synker temperaturen på kuldemediet som blir til væske igjen. Prosessen kan reverseres for kjøling.

*Brinevæske er en væske som ikke kan fryse, da den er tilsatt for eksempel sprit eller glykol (miljøklassifisert).

**Tidligere var det freon som ble brukt som kuldemedie, men i dag brukes miljøvennlige kuldemedier som ikke påvirker ozonlaget over oss.

Vil du vite mer?

Da kan du kontakte Sjef for Fellestjenester Kaj Boland.