Hopp til hovedinnhold

Hvilke krav settes til bærekraft i praksis?

Prosjektet Diakonhjemmet hage har svært høye miljøambisjoner. Men hva betyr disse miljøkravene for f.eks. en entreprenør som skal bygge i Diakonhjemmet hage?

Slik så det ut da første byggetrinn av Diakonhjemmet hage ble bygget, Diakonveien Omsorg+.

Bærekraftsmål for Diakonhjemmet hage

I tillegg til streng håndheving av gjeldende myndighetspålagte miljøkrav skal området sertifiseres etter BREEAM Communities med ambisjon om å nå nivå Outstanding.

Videre skal det enkelte bygg sertifiseres etter BREEAM NOR på nivå Excellent eller Outstanding.

I praksis betyr det at vi stiller en rekke krav til entreprenører som skal bygge i Diakonhjemmet hage. Disse kravene er blant annet:  

Ledelse

Enhver aktør som på et eller annet tidspunkt leder arbeidet på utbyggingsområdet (altså totalentreprenør, hovedentreprenør og/eller underentreprenør), skal ha og skal bruke et tredjepartssertifisert miljøstyringssystem (ISO14001 eller Miljøfyrtårn) som dekker virksomheten.

Prosjektering

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Prosjektets løsninger skal mest mulig legge til rette for demontering av ulike material grupper ved slutten av byggets tekniske levetid.
  • Det skal føres regnskap på mengder materialer brukt i prosjektene og at andel som går til materialgjenvinning skal beregnes og at det skal føres CO2 regnskap på materialbruk.
  • Det skal i prosjektering og innkjøp søkes løsninger som minsker materialbruk, eksempelvis gjennom ferdig tilpassede enheter på tre og gips.
  • Det skal foretas livssyklus analyser på alle materialer av vesentlig mengde, (eksempelvis unntas fugemasser).
  • Det lages Klimagassbudsjett i forprosjekt og regnskap etter NS 3720:2018.

Ombruk

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Ombrukskartlegging av alle bygg som skal rives eller bygges om.
  • Det skal kartlegges farlige stoffer for rivning for å kunne legge til rette for høy grad av ombruk og gjenvinning.

Rivning

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Minst 70 % av ikke-farlig konstruksjons og rivningsavfall generert av prosjektet er klargjort for ombruk (minstekrav for Excellent).
  • Farlige stoffer skal fjernes på sikker måte for å sikre enklere gjenbruk og øke gjenvinning.
  • Det skal lages en plan for selektiv rivning som del av konkurransegrunnlag på riveentreprise.

Avfall

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Avfallsmengder skal reduseres for å minske total materialbruken og transportbehov.
  • Det skal lages avfallsplan og sluttrapport i henhold til TEK krav.
  • Det er besluttet byggeprosjektene skal oppnå 90 % sortering av avfall og derav 70 % skal være klargjort for ombruk, resirkulering og annen materialgjenvinning. Restavfallsmengden skal være maksimalt 25 kg/m2 for hele prosjektet.
  • Mest mulig av rene, tunge rivemasser (betong, tegl) disponeres på egen tomt.
  • Entreprenør skal sammen med sine leverandører sørge for returordning for brukbare overskuddsmaterialer slik at dette går til gjenbruk.

Massehåndtering

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Det skal kartlegges om grunnen det skal bygges på og skal graves i er forurenset, (lovkrav).
  • Masser skal mest mulig disponeres på egen tomt for å minske på transport. LARK skal involveres i dette arbeid.
  • Masser som klassifiseres som ikke lovlig at disponere på egen tomt skal kjøres til godkjent mottak.

Materialer

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • For alle byggevarer og kjemiske produkter som benyttes på byggeplassen skal entreprenøren dokumentere fraværet av miljøgifter og evt. etterfølge substitusjonsplikten i samråd med byggherre. Med miljøgifter menes minimum alle stoffgrupper oppført på norske myndigheters prioritetsliste og den europeiske kandidatlisten (REACH).
  • Grønn Byggallianse ̈Grønn materialguide ̈ i siste versjon brukes som referanse for materialvalg.
  • Det velges produkter uten eller med lavt innehold av helse- eller miljøfarlige stoffer.
  • Det skal sikres at stoffer på milødirektoratets prioritetsliste ikke brukes i prosjektet.
  • Alle produkter skal registreres i ProduktXchange.
  • Veier og stier skal bygges opp av materialer hentet lokalt, mindre en 30 km fra byggeplass eller være av resirkulerte materialer.
  • Hvis det benyttes trevirke i entreprisen (inkl. midlertidige arbeider), gjelder det spesielt at det ikke skal være impregnert med kobber eller kreosot.
  • Det skal kun benyttes sertifisert og bærekraftig trevirke. Dette gjelder også midlertidig trevirke og trevirke som inngår som en av bestanddelene i et sammensatt produkt
  • Produkter som kan påvirke innemiljøet (innenfor dampsperren) skal være lavt forurensende iht. NS-EN 15251:2007. Entreprenør skal spesielt innhente innemiljømerking (M1, EC1+ eller tilsvarende) fra produsent for følgende produkter:

Reduksjon klimagassutslipp

Her heter det blant annet i kravene til entreprenør: 

  • Prosjektet er planlagt for å redusere klimagassutslipp fra materialer med 40 % iht. kravpunkt 14 i MAT01 og produkter med lave klimagassutslipp dokumentert ved miljødeklarasjon (EPD) og miljømerke foretrekkes.

Spesielt gjelder det krav for følgende produkter:

  • Betongprodukter skal være i lavkarbon betong klasse A, eller bedre.
  • Armeringsstål skal være basert på 100 % gjenvunnet metallskrot.
  • Konstruksjonsstål skal være basert på minst 40 % resirkulert metall.
  • Isolasjonsmaterialer som glassull og steinull ha lavest mulig klimafotavtrykk, eks. glassull fra Isover med utslipp på 3,18 kg CO2 ekvivalenter per m2 ved 250 mm tykkelse. (ECO EPD 00000246) eller bedre.
  • Gipsplater skal være produsert med høy grad av gjenvunnet materiale og ha lavt klimafotavtrykk, f.eks. Gyproc 12 mm gipsplate (EPD-ERF-2013811-E), eller bedre.
  • Gulvbelegg skal være produsert med lavt klimafotavtrykk

Vil du vite mer?

Da kan du kontakte Sjef for Fellestjenester Kaj Boland.