Ny videregående skole for helse- og oppvekstfag

– Vi er svært tilfredse med at Diakonhjemmet vant fram i konkurransen om å utvikle et forprosjekt for ny videregående skole, sier adm.dir. og forstander Ingunn Moser i Stiftelsen Diakonhjemmet.

– Skolen, som skal drives av Oslo kommune, er et viktig bidrag til god og fremtidsrettet helse- og oppvekstfaglig utdanning i Oslo. Vi gleder oss til å bidra og få bety noe på en ny måte for byen og ungdommene våre gjennom det skolefaglige samarbeidet med den nye skolen. Den er også svært viktig for helheten i utviklingsplanene i Diakonhjemmet hage, og for framtidig rekruttering til virksomhetene innenfor Diakonhjemmet, fortsetter Moser.

I tilknytning til den videregående skolen foreligger det også planer for en ny flerbrukshall som skal kunne brukes både av ansatte, studenter, naboer og beboere, og av lokale idrettslag.

Like viktig som skolebygget, er det langsiktige skolefaglige samarbeidet som skal etableres mellom Utdanningsetaten og Diakonhjemmet, heter det i pressemeldingen fra Osloskolen.

– Vi gleder oss til å samarbeide med Diakonhjemmet om å skape en innovativ videregående skole, der elever møter utøvere av yrkene de skal utdanne seg til, og lærer tett på de ansatte på sykehuset. Sammen skal vi skape en skole som utdanner elevene for fremtiden, sier direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen.

Alle virksomhetene som holder hus på Diakonhjemmets eiendom på Steinerud skal kobles til den nye videregående skolen: sykehuset, sykehusapoteket, Diakonhjemmet Omsorg, VID vitenskapelige høgskole og Fagskolen Diakonova. Til sammen blir dette et unikt skolefaglig samarbeid med kort vei mellom skole og ulike helse, omsorgs -og oppvekstfaglige institusjoner. Skolens elever vil få nærkontakt med sykehusets spesialisthelsetjenester, sengeposter og akuttmottak. Elevenes skolehverdag blandes med arbeidshverdagen til helse- og omsorgstjenenestene, slik at de hver dag kan se relevans i sin videregående opplæring.

– Dette viser at samarbeid mellom Stiftelsen og de ulike virksomhetene ved Diakonhjemmet skaper kreative og framtidsrettede løsninger som det offentlige har behov for. Vi fra sykehuset er klare for å motivere og inspirere elevene til å bli framtidige helsearbeidere, sier Anders Mohn Frafjord, direktør ved Diakonhjemmet sykehus.

– VID er glad for at ny videregående skole legges til Diakonhjemmet og ser frem til å utvikle det skolefaglig samarbeidet som vil gi en sammenheng mellom ulike utdanningsnivåer og helse- og omsorgstjenestene som tilbys i Diakonhjemmets virksomheter. VIDs egne campusutviklingsplaner vil også skyte fart når ny vgs nå legges til Diakonhjemmet hage, sier rektor ved VID vitenskapelige høgskole, Bård Mæland.

– Diakonhjemmet Omsorg ser frem til et nært samarbeid med den videregående skolen. En ny videregående skole her på Diakonhjemmet gir oss mange nye muligheter ved å koble utdanning og omsorgstjenestene, både når det gjelder felles faglig utvikling og rekruttering, sammen, sier Helle Gjetrang, direktør Diakonhjemmet Omsorg.

Den nye skolen er en del av satsningen på profilskoler i Osloskolen, som skal sikre attraktive skoleplasser, og styrke rekrutteringen til yrkesfag for å håndtere den økende etterspørselen etter arbeidskraft.

– Behovet for arbeidskraft innen helsefag vil bare øke framover. Dette tilbudet skal gi elevene et sterkt fagmiljø, et bredt tilbud og en svært relevant videregående opplæring, sier Gerhardsen.

Det var i september 2021 at Utdanningsetaten inviterte til en konkurranse om en ny videregående skole i samarbeid med en helseaktør.

Etter en samlet vurdering av alle konkurransens kriterier fant en enstemmig evalueringskomite at tilbudet fra Diakonhjemmet besvarte konkurranseoppgaven best. Komiteen fremhevet særlig følgende punkter som avgjørende for at tilbudet ble utpekt som vinnerprosjekt:

• Skolen er godt integrert i eksisterende og planlagt fremtidig utvidelse av campusområde.
• Godt pedagogisk bygningskonsept for en moderne og fremtidsrettet videregående skole, med mulighet for stor variasjon i læringsareal, synlighet og kommunikasjon i bygget.
• Mange naturlige kontaktflater til samarbeidsaktører og lærere som gir grunnlag for uformelle og uplanlagte møter – dette gjelder både for bygg så vel som utearealer.
• Gode visuelle og fysiske forbindelseslinjer internt i bygget, mellom bygget og tilstøtende utearealer, og fra prosjektet til det omkringliggende campus.
• Mangfoldige og varierte uteoppholdsarealer for elevene.
• Stor fleksibilitet for eventuelle fremtidige endringer.
• Bevisst forhold til oppfyllelse av stilte krav til energi og miljø, som materialbruk og ombruk/gjenbruk av bygningselementer.
• Evalueringskomiteen har bestått av medlemmer fra Utdanningsetaten, jurysekretær fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) samt NAL-oppnevnte arkitekter.